Av Dorothea Bustadmo
(melodi: Julekveldsvise)
Tre mil fra Trøndelagen i retning sør og nord
Der ligger Fiplingdalen med Børgefjell som pol
Som høgt og langt seg strekjer mot himmelen i aust
Og stengjer morgonsoli når det lir utpå haust
Du store Børgefjell med alle dine skar
Og som bruktes litt som vei for folk i gamle da`r.
Å det er vel moro å vandre disse skar
Bort på andre sida der eg mi heimbygd har
Rett mot Børgefjellet Bæråsen ligg i vest
Skogkledd helt punn fjellet til livd for fe og hest
Og når me kjem oppå der, er det så vent å sjå
med mange reine tjønner og grønne jøter små
Der liker godt seg reinen og sau geita med
Dei er så rask på beina og klatrar opp og ned
Og der er moltemyrer og blåbær overalt
So dei treng ei svelta hell hugast heim på salt
Synst i Fiplingdalen to store vatner med
Fleire turisthytter og garder her og der
Dei spegler seg så vakkert i seine sunarkveld
Når soli bjynn å gladar og gøymer seg bak fjell
Fiplingelven nugger sin gamle vante gang
Der fossekallen sjunger sin melankolske sang
Og på begge sider ligger garder store, små
Med folk som trulig streva for betre kår å få
Men vintran dei er lange med sno og austavind
Som blåser nokså kraftig og barkar bleike kinn
Men når det lir mot våren so hen mot påsketid
Da må dykk tru d`er hærlig å ferdes her på ski
Ja, Fiplingdal`n er fager, især ved sumartid
Når nattergalen sjunger og gauken gel i lid
Og skogen grønn og frodig står i sin fagre skrud
Da er me alle glade og føler takk til Gud